Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
    • tunge metaller – tungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljer – tykke, seige;
    • tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
    • en tung søvn – dyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språk – lite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    trett, dorsk
  • tunge narkotika
    harde narkotiske stoffer
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt stoff
    vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
Artikkelside

brutal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rå og brutal person;
  • brutal oppførsel
  • brukt som adverb:
    • all motstand ble brutalt slått ned
Artikkelside

bristeferdig

adjektiv

Betydning og bruk

nær ved å briste;
som er på bristepunktet
Eksempel
  • bristeferdige knopper;
  • hyttetak bristeferdige av tung snø;
  • stemningen var bristeferdig;
  • være bristeferdig av irritasjon;
  • med bristeferdig stemme
Artikkelside

plump 2

adjektiv

Opphav

av plump (3

Betydning og bruk

  1. tung, klossete;
    uformelig
    Eksempel
    • et stort og plumpt dyr
  2. grov (5), taktløs
    Eksempel
    • en plump og ubehøvlet person;
    • plumpe vitser
Artikkelside

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde
Artikkelside

patinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å patinere
Eksempel
  • maleteknikker som patinering og lasering;
  • industriell stil med tung patinering
Artikkelside

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pamp ‘tjukkas’

Betydning og bruk

  1. særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
  2. humørløs, treg, tung person;
    jamfør surpomp
Artikkelside

motorsykkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

større tohjulet kjøretøy med kraftig motor
Eksempel
  • tung motorsykkel;
  • lette motorsykler
Artikkelside

byrde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, samme opprinnelse som norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrd

Betydning og bruk

  1. noe som er tungt å bære;
    jamfør bør (1
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung byrde falt av henne

Faste uttrykk

  • legge byrder på
    tynge, utsette for påkjenning
    • skattereformen legger nye byrder på næringslivet
  • lette byrden for
    gjøre det lettere for
    • fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
  • ligge til byrde
    være til bry eller belastning
    • angsten for å ligge til byrde stikker dypt
  • være til byrde for
    skaffe bry, utgifter for
    • han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjene masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside
Side 1 av 11