Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 70 oppslagsord

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skoen trengjer;
    • trengje den ville sauen opp i eit hjørne;
    • trengje på for å kome fram;
    • trenge (seg) saman kring ein
  2. dra, kome fram med strev, med makt
    Døme
    • trengje inn i ville skogen
    • refleksivt:
      • trengje seg fram, inn, ut
    • i overført tyding:
      • ho prøvde å trengje inn i den innfløkte sakasetje seg inn i;
      • han ville ikkje trengje seg inn på hennevere innpåsliten

Faste uttrykk

  • trengje unna
    drive unna

overskyggje, overskygge

overskyggja, overskygga

verb

Tyding og bruk

stille i skuggen;
trengje unna
Døme
  • dei økonomiske vanskane overskygde alt anna

lufttett

adjektiv

Tyding og bruk

som lufta ikkje kan trengje gjennom eller inn til
Døme
  • kjøtpålegg i lufttett pakning

penetrere

penetrera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. trengje igjennom;
    trengje inn i
    Døme
    • geværkula penetrerte bakruta på bilen;
    • ulykker der skarpe ting penetrerer kroppen
  2. trenge inn i med penis (eller noko anna) ved samleie
    Døme
    • ho ville ikkje at han skulle penetrere henne

egyptisk mørker

Tyding og bruk

djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom;
Sjå: mørker

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Døme
    • mørkeret kjem tidleg i november;
    • dei famla seg fram i mørkeret
  2. tilstand med fåkunne;
    mangel på opplysning
    Døme
    • dei levde i åndeleg mørker
  3. (verkefelt for) vondskap;
    i bibelmål: tilvære utan Gud
    Døme
    • ferdast i mørkeret;
    • gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

  • egyptisk mørker
    djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • mørkerets fyrste
    djevelen

insinuere

insinuera

verb

Opphav

av latin insinuare ‘la trengje inn’, av in- og sinus ‘bryst, fald’

Tyding og bruk

kome med dulde skuldingar om
Døme
  • dei insinuerte at ho hadde fuska til eksamen

inntrengjande, inntrengande

adjektiv

Opphav

jamfør trengje

Tyding og bruk

  1. som trengjer inn
    Døme
    • ein inntrengjande fiendtleg hærstyrke
  2. Døme
    • rette ei inntrengjande oppmoding til nokon
    • brukt som adverb:
      • be inntrengjande om hjelp

inntrenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trengje inn
Døme
  • dei er sikta for ulovleg inntrenging i bustaden

innslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å slå eller trengje inn
    Døme
    • dei høyrde innslaget av geværkula
  2. stad der noko slår eller er slått inn
    Døme
    • innslaget til tunnelen
  3. i veving: tråd som ein legg på tvers mellom renningstrådane og slår inn med skeistokken;
  4. noko som går inn som ein del av eit større heile
    Døme
    • musikk-korpsa er eit fargerikt innslag på 17. mai;
    • eg såg eit interessant innslag om henne på tv;
    • forfattaren skriv nynorsk med innslag av dialekt