Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

treghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være treg
  2. det at en stoffmasse vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret

indolens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin indolentia ‘følelsesløshet’; jamfør indolent

Betydning og bruk

Eksempel
  • han må tøyle sin indolens på jobben

inerti

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inertia, av iners; jamfør inert

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er vanskelig å overvinne sin inerti
  2. i fysikk: treghet (2)

sendrektighet, seindrektighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

senhet, treghet

flegma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘hete, slim’

Betydning og bruk

ubevegelig sinnsro;
treghet
Eksempel
  • en leder som styrer med ro og flegma