Bokmålsordboka
indolens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en indolens | indolensen | indolenser | indolensene |
Opphav
av latin indolentia ‘følelsesløshet’; jamfør indolentBetydning og bruk
treghet (1), dorskhet;
Eksempel
- han må tøyle sin indolens på jobben