Bokmålsordboka
uvirksomhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvirksomhet | uvirksomheten | uvirksomheter | uvirksomhetene |
| hunkjønn | ei/en uvirksomhet | uvirksomheta | ||
Betydning og bruk
det å ikke foreta seg noe eller ha noe å gjøre;
Eksempel
- vinterens uvirksomhet hadde gjort ham ute av form