Bokmålsordboka
inerti
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inerti | inertien | inertier | inertiene |
Opphav
av latin inertia, av iners; jamfør inertBetydning og bruk
Eksempel
- det er vanskelig å overvinne sin inerti
- i fysikk: treghet (2)