Bokmålsordboka
sendrektighet, seindrektighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en seindrektighet | seindrektigheten | seindrektigheter | seindrektighetene |
en sendrektighet | sendrektigheten | sendrektigheter | sendrektighetene | |
hunkjønn | ei/en seindrektighet | seindrektigheta | seindrektigheter | seindrektighetene |
ei/en sendrektighet | sendrektigheta | sendrektigheter | sendrektighetene |
Betydning og bruk
senhet, treghet