Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1982 treff

Bokmålsordboka 945 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen;
    • han trådte forsiktig over dørterskelen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    1. stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    2. komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i lyset
    2. i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    1. stige ut
      • tre ut av huset
    2. trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • jeg har trædd veven
  2. føre noe inn i eller tvers gjennom noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ perler på en snor;
    • de trædde jordbær på et strå;
    • han trær i strikken
  3. kle på seg;
    trekke på seg
    Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • hun trædde genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem
Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

  1. grunntallet 3
    Eksempel
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Eksempel
    • han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    1. to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    2. noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    2. noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    holde
    Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • han støttet ryggen mot en stein;
    • han ble støttet opp av puter
  3. slutte seg til eller være enig med;
    gi tilslutning til;
    yte hjelp
    Eksempel
    • støtte en god sak;
    • vi må støtte de streikende;
    • vi støtter forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    hjelpe;
    gi tilslutning til
    • takk til alle som har støttet opp om prosjektet
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noe stabilt;
    hvile mot
    • han støtter seg mot rekkverket;
    • jeg må støtte meg til deg
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i
      • hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden;
      • jeg støtter meg til notatene
    2. bygge på som grunnlag for mening, syn eller lignende
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
Artikkelside

stykk

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som stykke (1

Betydning og bruk

eksemplar;
forkortet stk.
Eksempel
  • bestille tre stykk skjøteledninger

Faste uttrykk

  • per stykk
    for hvert eksemplar;
    for hvert stykke
    • de koster ti kroner per stykk
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    1. stadig
      • han så bak seg alt i ett
    2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    1. flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    2. holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver en
    hver enkelt i en større mengde;
    enhver, alle
    • nyt hver en dag;
    • det finnes risiko i hver en sak;
    • jeg lyttet til hvert et ord;
    • hver en får mene det han vil
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

medboer, medbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person en bor sammen med, men som en ikke er i et kjæresteforhold med;
Eksempel
  • jeg hadde tre medboere i kollektivet
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på sine poster;
    • ta post bak hushjørnet;
    • stå på post under jakt;
    • et orienteringsløp med åtte poster
  2. mannskap på post (1;
    Eksempel
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. underavdeling i sykehusavdeling
    Eksempel
    • avdelingen har tre poster med 20 senger hver
  4. lønnet stilling (5);
    jobb
    Eksempel
    • hun tok seg post i byen;
    • søke halv post

Faste uttrykk

  • være på post
    være på vakt, være årvåken
    • de har vært kontinuerlig på post helt siden ulykken
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

Nynorskordboka 1037 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

  1. grunntalet 3
    Døme
    • tre meter lang;
    • ho kjem om tre dagar;
    • for tre år sidan;
    • tre gode vener;
    • alle dei tre ungane har raudt hår
  2. skulekarakteren 3
    Døme
    • han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • to–tre
    1. to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    2. nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    2. nokre få
      • har du tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
Artikkelside

tre støttande til

Tyding og bruk

hjelpe til;
Sjå: støtte, tre
Døme
  • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

  1. hogge toppen (av tre);
    hogge ned tre
  2. skjere ned;
    klippe
    Døme
    • styve greinene på frukttre
  3. fly eller gli i lufta med strake, rolege venger
Artikkelside

stykk

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som stykke (1

Tyding og bruk

eksemplar;
forkorta stk.
Døme
  • bestille tre stykk billettar

Faste uttrykk

  • per stykk
    for kvart eksemplar;
    for kvart stykke
    • det kostar ti kroner per stykk
Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    2. gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    1. gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

banketre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av banke (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: reiskap av tre til å banke klede med når ein vaskar
Artikkelside