Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
tillit
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tillit
nøytrum
‘syn, hensyn, respekt’, av
líta
‘se’
;
beslektet
med
lite
(
2
II)
og
lit
(
1
I)
Betydning og bruk
tiltro
(
1
I)
Eksempel
ha (full)
tillit
til noe(n)
;
vise noen
tillit
Artikkelside
misbruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
bruke galt, hensynsløst
eller
ulovlig
Eksempel
misbruke
Guds navn
;
misbruke
alkohol
;
misbruke
tilliten
;
misbruke
noen seksuelt
;
ordningen kan lett
misbrukes
Artikkelside
ikke-eksisterende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke eksisterer
Eksempel
tilliten til myndighetene i landet er ikke-eksisterende
Artikkelside
bygge opp
Betydning og bruk
sette sammen
;
utvikle
;
Se:
bygge
Eksempel
bygge opp et lokalhistorisk arkiv
;
det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
Artikkelside
gjenoppbygge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bygge opp på nytt
Eksempel
byen ble gjenoppbygd etter krigen
gjenopprette
Eksempel
gjenoppbygge
tilliten, forholdet
Artikkelside
gjengjelde
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
-gjelde
samme opprinnelse som
;
norrønt
gjalda
‘betale, hevne’,
egentlig
‘betale tilbake’
Betydning og bruk
besvare
,
lønne
Eksempel
gjengjelde
angrepet
;
hun gjengjeldte ikke følelsene hans
;
han gjengjeldte tilliten deres dårlig
;
gjengjelde
ondt med godt
Artikkelside
verdig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verðugr
;
av
verdt
Betydning og bruk
god nok (for)
Eksempel
en
verdig
vinner
;
en
verdig
arvtaker
;
være tilliten
verdig
;
være, bli funnet
verdig
til noe
høytidelig
Eksempel
sette opp et
verdig
ansikt
rolig og korrekt
verdig
opptreden
aktverdig
,
respektabel
alle eldre har krav på et godt og
verdig
liv
Artikkelside
tillitsbrudd
,
tillitsbrott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brudd på tilliten som er vist en
Artikkelside
bygge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byggja
;
beslektet
med
bo
(
3
III)
Betydning og bruk
(la) føre opp
;
(la) mure
eller
tømre
;
lage til
Eksempel
bygge
et hus
;
bygge
veier
;
bygge
skip og båter
;
fuglene
bygger
reir
;
de bygde modellfly
befolke
,
bosette
Eksempel
bygge
et land
utvikle muskelmasse
Eksempel
trene hardt og bygge muskler
skape, utvikle
Eksempel
bygge sin egen tilværelse
;
ha en idé å bygge videre på
;
bygge tillit mellom partene
Faste uttrykk
bygge bru
også
i overført betydning
: få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge inn
føye inn (i noe annet)
skapene er delvis bygd inn i veggen
bygge luftslott
legge store planer som ikke lar seg gjennomføre
;
fantasere
bygge ned
trappe ned
;
redusere
styringen av mediene bygges ned
bygge og bo
bosette seg
;
holde til
her ved havet vil de bygge og bo
bygge om
endre (en bygning)
setrene blir bygd om til fritidsboliger
bygge opp
sette sammen
;
utvikle
bygge opp et lokalhistorisk arkiv
;
det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
bygge på
gjøre en bygning større
;
lage til et tilbygg
huset er bygd på i senere tid
være basert på
;
ha som grunnlag for
bygge på tidligere erfaringer
;
vurdere studiene som oversiktene er bygd på
bygge seg opp
bli større
;
vokse
fiskebestanden bygde seg opp
bygge til
oppføre som tilbygg
to etasjer er bygd til
bygge ut
gjøre mer effektiv
;
utvikle
jernbanenettet ble bygd ut
utvide, forsterke
bygge ut kapasiteten
Roma ble ikke bygd på én dag
et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
tillit
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tillit
n
‘syn, omsyn, vørdnad’
,
av
norrønt
líta
‘sjå’
;
samanheng
med
lite
(
2
II)
og
lit
(
1
I)
Tyding og bruk
det å lite på, trøyste seg til
;
tiltru
(
1
I)
Døme
ha (full) tillit til noko(n)
;
syne tillit
Artikkelside
misbruke
misbruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
bruke gale, omsynslaust
eller
ulovleg
Døme
misbruke Guds namn
;
misbruke alkohol
;
misbruke tilliten
;
misbruke nokon seksuelt
;
ordninga kan lett misbrukast
Artikkelside
desto
adverb
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gammalhøgtysk
des diu
, kasusformer av
das
‘det’
Tyding og bruk
føre
komparativ
(
1
I)
: så mykje
;
dess
(
3
III)
Døme
tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre
Faste uttrykk
desto … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
ikkje desto mindre
til trass for det
jo ... desto ...
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
Artikkelside
verdig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verðugr
;
av
verd
(
4
IV)
Tyding og bruk
god, gjæv nok (til)
Døme
ein verdig vinnar
;
vere tilliten verdig
;
vere verdig til noko
;
bli funnen verdig til noko
høgtidsam
Døme
setje opp eit verdig andlet
høveleg og roleg
ei verdig framferd
Artikkelside
forvitre
forvitra
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
verwittern
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast,
erodere
(2)
Døme
skifer forvitrar lett
gå i oppløysing
;
forfalle
(1)
Døme
tilliten til partiet forvitra
Artikkelside