Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

  1. oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
    Eksempel
    • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
    • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
    • hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gi en tilfredsstillende forklaringsom en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
  3. som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

Faste uttrykk

  • meget tilfredsstillende
    før: nest beste karakter, jamfør særdeles

tilfredsstillelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilfredsstille eller være tilfredsstilt
Eksempel
  • intellektuell, seksuell tilfredsstillelse

onanere

verb

Opphav

jamfør onani

Betydning og bruk

tilfredsstille seg selv seksuelt ved å stimulere eget kjønnsorgan;

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Betydning og bruk

det å tilfredsstille seg selv seksuelt ved å stimulere eget kjønnsorgan;

masturbasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør masturbere

Betydning og bruk

det å tilfredsstille seg selv seksuelt;

masturbere

verb

Betydning og bruk

tilfredsstille seg selv seksuelt;

metning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mette (2

Betydning og bruk

  1. det å fylle opp, tilfredsstille
    Eksempel
    • kan det intense salgstrykket føre til metning blant kundene?
  2. det å la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    Eksempel
    • metning oppstår når det er likevekt mellom to stoffer
  3. brukt som uttrykk for intensiteten i farger i et bilde
    Eksempel
    • høy metning gir skarpere farge

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;

stette

verb

Opphav

norrønt stétta ‘hjelpe, fremme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • stette et krav

Nynorskordboka 20 oppslagsord

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, til lags;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen

tilfredsstillande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av tilfredsstille

Tyding og bruk

  1. bra, god (nok), fullgod, fullnøyande
    Døme
    • tilfredsstillande vilkår
  2. før: skulekarakter som svarer til godt eller talkarakterane 3 og 4; forkorta Tf;
    òg i andre karakterar i same karaktersystem
    Døme
    • mykje tilfredsstillande;
    • særs tilfredsstillande

tilfredsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilfredsstille eller vere tilfredsstilt;
oppfylling, innfriing, fullnøying
Døme
  • intellektuell, seksuell tilfredsstilling

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

onanere

onanera

verb

Opphav

jamfør onani

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

masturbasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør masturbere

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt;

masturbere

masturbera

verb

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt;

gjere til nøyes

Tyding og bruk

gjere til lags;
tilfredsstille;
Sjå: nøye

nøye 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nøgd (1 og nøye (3

Tyding og bruk

så mykje at ein er nøgd;
jamfør misnøye og velnøye
Døme
  • takk, eg har fått mitt nøye

Faste uttrykk

  • gjere til nøyes
    gjere til lags;
    tilfredsstille