Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

terra

substantiv ubøyelig

Opphav

latin

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land, område der en ikke føler seg hjemme

mediterran

adjektiv

Opphav

fra latin , av medius ‘i midten’ og terra ‘land’

Betydning og bruk

som hører til eller har sammenheng med Middelhavet
Eksempel
  • mediterran kjøkkenkunst

kontinent

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av (terra) continens ‘sammenhengende (land)'

Betydning og bruk

  1. sammenhengende fastland;
    Eksempel
    • det afrikanske kontinentet
  2. i bestemt form entall: det europiske fastlandet
    Eksempel
    • reise på kontinentet

ingenmannsland

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘øde landområde’ etter latin terra nullius; i betydningen ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Betydning og bruk

  1. øde landområde
    Eksempel
    • stasjonsområdet ble liggende i ingenmannsland mellom øst og vest
  2. område mellom to frontlinjer der ingen av partene har kontroll
  3. i overført betydning: ubestemmelig tilstand eller plassering
    Eksempel
    • hjemmelaget var i ingenmannsland

terra incognita

Betydning og bruk

ukjent land, område der en ikke føler seg hjemme;
Se: terra

territorium

substantiv intetkjønn

Opphav

latin av terra ‘jord, land’

Betydning og bruk

  1. det området (land og sjø) som en stat har jurisdiksjon over, statsområde

terrestrisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin av terra ‘jord’

Betydning og bruk

som har med jordkloden, jordoverflaten å gjøre

Faste uttrykk

  • terrestriske planeter
    jordlignende planeter

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • vanskelig, tungt, åpent terreng;
    • huset lå fint til i terrenget;
    • skiterreng, jaktterreng
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
  • tape terreng
    ha tilbakegang
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. (naturlig eller opparbeidet) trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
  2. avsats framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør takterrasse

terrarium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin terra ‘jord’, etter mønster av akvarium

Betydning og bruk

glasskasse der en holder krypdyr i fangenskap

Nynorskordboka 10 oppslagsord

terre 2

terra

verb

Opphav

norrønt þerra

Tyding og bruk

om vêr, vind: tørke (3, 1)
Døme
  • vinden terrar høyet

terre 3

terra

verb

Opphav

norrønt terra

Tyding og bruk

  1. gjere arg, øse opp
  2. mæle imot;

ingenmannsland

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘aude landområde’ etter latin terra nullius; i tydinga ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Tyding og bruk

  1. aude landområde
    Døme
    • ein by midt i ingenmannsland
  2. område mellom to frontlinjer til to fiendtlege hærar
  3. i overført tyding: ubestemmeleg tilstand eller plassering
    Døme
    • laget ligg i ingenmannsland midt på tabellen

kontinent

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av (terra) continens ‘samanhengande (land)'

Tyding og bruk

  1. samanhengande fastland;
    Døme
    • det afrikanske kontinentet
  2. i bunden form eintal: det europeiske fastlandet
    Døme
    • reise på kontinentet

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si

territorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin av terra ‘jord, land’

Tyding og bruk

  1. område (av land og hav) som ein stat har jurisdiksjon over
    Døme
    • norsk territorium

terrestrisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin terrestris av terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. som gjeld jorda; sjå jord (1);
  2. som gjeld landjorda
    Døme
    • terrestrisk dyr og planter

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gammal-provençalsk terrassa av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. avsats, pall, ofte med støttemur framføre og med jord eller annan fyllmasse bak
  2. i geologi: trappetrinnsforma avsats i lendet;
  3. avsats framfor ein innrykt (øvste) etasje i ei større blokk (3);
    jamfør terrassehus

terrarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin terra ‘jord’, laga etter mønster av akvarium

Tyding og bruk

glaskasse der ein har krypdyr i fangenskap

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk terra cotta ‘brend leire’

Tyding og bruk

  1. brend, uglasert og raud(gul) leire i kar, figurar eller liknande
  2. ting av terrakotta (1)