Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

lynne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund

Betydning og bruk

grunnpreg i følelseslivet;
karakteristisk måte å være og reagere på;
Eksempel
  • han har et vanskelig lynne;
  • norsk lynne;
  • hun er i godt lynne

klaverspill, klaverspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill (3, 4) på klaver
Eksempel
  • klaverspill preget av kraft og temperament

kunstnerblod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: begavelse eller temperament (1) som en kunstner;
jamfør blod (2)
Eksempel
  • kunstnerblodet renner tykt i familien

Faste uttrykk

  • ha kunstnerblod i årene
    • være kunstnerisk begavet
    • tilhøre en familie av kunstnere

gnell 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnelle;
Eksempel
  • han var full av temperament og gnell

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen

gemytt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med mot (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et vanskelig gemytt;
  • dempe gemyttene

uregjerlig

adjektiv

Uttale

også -jeˊr-

Betydning og bruk

som er vanskelig å holde styr på, ubendig, voldsom
Eksempel
  • uregjerlige unger;
  • ha et uregjerlig temperament

temperamentsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som har temperament (2), hissig