Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar m flertall, opphavlig av tata, tyrkisk navn på en mongolsk folkestamme, r-en fra gresk Tartaros ‘helvete’, beslektet med tater

Betydning og bruk

person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim og i Aserbajdsjan
Artikkelside

turkotatarisk 2

adjektiv

Opphav

av turko-; siste ledd av tartar

Betydning og bruk

som gjelder tyrkisktalende folkegrupper i det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. i dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
  2. før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging;
    Eksempel
    • taterne kom til bygda i et langt følge
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar fleirtal, opphavleg av tyrkisk tata, nemning for mongolsk folkestamme, frå gresk Tartaros ‘helvete’; samanheng med tater

Tyding og bruk

person som høyrer til visse tyrkiske folk på Krim, i Tataria i Russland og i ymse mindre strøk i Sibir
Artikkelside

tart

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tartr

Tyding og bruk

liten laks;
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje
Artikkelside