Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
især
adverb
Opphav
norrønt
, av
i
og
sér
,
dativ
av pronomenet
sik
‘seg’
;
jamfør
seg
Betydning og bruk
hver for seg
;
hver enkelt
Eksempel
ønske hver
især
en god jul
først og fremst
;
særlig
(2)
Eksempel
de fleste innslagene var morsomme,
især
det siste
Artikkelside
sær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sér
,
egentlig
‘for seg, særskilt’,
dativ
av refleksivt pronomen tredje
person
Betydning og bruk
egen
(
1
I)
,
rar
Eksempel
være
sær
av seg
;
ha
sære
meninger
mutt
(
2
II)
,
furten
Eksempel
nå må du ikke bli
sær
Artikkelside
bykse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byxa sér
‘hoppe’
,
trolig
gjennom
lavtysk
;
fra
middelhøytysk
bückezen
‘hoppe som en bukk’
Betydning og bruk
gjøre et
byks
;
springe, hoppe
Eksempel
bykse
ut gjennom døra
;
bykse
over bekken
;
han bykset opp trappa
;
hunden bykset til
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
især
adverb
Opphav
norrønt
, av
i
og
sér
,
dativ
av pronomenet
sik
‘seg’
;
jamfør
seg
Tyding og bruk
kvar for seg
;
kvar einskild
;
frå kvarandre
;
i sund
Døme
oppmodinga vart send til kvar
især
av dei
først og fremst
;
særleg
(2)
Døme
det var
især
ungdomen som sat heime ved valet
Artikkelside
sær
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sér
eigenleg
‘for seg, særskild’,
dativ
av
refleksivt
pronomen
3.
person
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
eigen
,
rar
,
særmerkt
;
spesiell
det var eit
sært
tilfelle
;
ha
sære
meiningar
;
vere
sær
av seg
for seg sjølv, særskilt, utskilt
eg kan ikkje få det
sær
;
leggje noko
sær
Artikkelside
bykse
byksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byxa sér
‘hoppe’
,
truleg
gjennom
lågtysk
;
frå
mellomhøgtysk
bückezen
‘hoppe som ein bukk’
Tyding og bruk
gjere eit
byks
;
springe, hoppe
Døme
bykse ut gjennom døra
;
bykse over bekken
;
bykse til sides
;
ho bykste opp trappa
Artikkelside