Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. bli borte, kverve
    Døme
    • det siste lysglimtet svann;
    • alt håp er svunne

Faste uttrykk

  • svinne inn
    skrumpe inn

svinn 2

adjektiv

Opphav

norrønt svinnr ‘snøgg’

Tyding og bruk

fade, feide 2

fada, feida

verb

Uttale

feide

Opphav

frå engelsk ‘falme, visne bort’

Tyding og bruk

  1. bli eller få til å bli gradvis svakare og så heilt vekke;
    Døme
    • lyset fada sakte bort;
    • radioverten fadar musikken
  2. om lyd frå fjerntliggjande radiostasjon: endre styrke og bli forvrengd på grunn av uro i den øvre atmosfæren der radiobølgjene blir reflekterte

Faste uttrykk

  • fade inn
    bli eller få til å bli sterkare
    • musikken fadar inn
  • fade ut
    • gradvis dempe eller bli dempa
      • fade ut ein låt mens ein tek til å prate
    • miste interessa eller merksemda
      • studentane fada ut midt i førelesinga
    • forsvinne;
      døy ut
      • venskapen er i ferd med å fade ut

svinne inn

Tyding og bruk

skrumpe inn;
Sjå: svinne

ebbe ut

Tyding og bruk

ta gradvis slutt;
Sjå: ebbe
Døme
  • kreftene ebba ut;
  • livet ebbar sakte ut

tvislast

verb

Opphav

samanheng med tvi- og tvist (2

Tyding og bruk

Døme
  • tvislast bort

svinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svinne

Tyding og bruk

  1. det at noko minkar (i vekt og/eller omfang)
    Døme
    • muskelsvinn;
    • det blir lett svinn på frukt og grønsaker
    • manko
      • det er stort svinn på varelageret
  2. så mykje som noko minkar i vekt og/el. omfang

skrumpe 2

skrumpa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

dra seg saman;
Døme
  • eplet skrumpa inn;
  • inntektene skrumpa inn

folne

folna

verb

Opphav

norrønt fǫlna av fǫlr ‘bleik’

Tyding og bruk

  1. tape seg, visne;
    Døme
    • lauvet folnar bort;
    • harmen hans folna etter kvart;
    • dagen folnar
  2. bli bleik og gusten
  3. Døme
    • folne all igjennom av redsle;
    • folne nedover ryggen

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut