Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke kan eller vil snakke
    Eksempel
    • de fikk se stumme tale, vanføre bli friske – Matt 15,31;
    • være stum som en østers
  2. uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum sorg, fortvilelse
  3. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

stum

adjektiv

Opphav

lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan eller vil snakke
    Døme
    • vere fødd stum;
    • stum som ein østers – heilt tagal, uvillig til å snakke
  2. utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  3. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • t er stum i pronomenet «det»
Artikkelside