Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 551 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  5. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstofffartøy

reportasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin reportare ‘melde’

Tyding og bruk

  1. artikkel, program eller film som formidlar nyhende eller informasjon om eit bestemt emne
    Døme
    • lage ein reportasje;
    • ein reportasje frå krigen
  2. det å samle inn og skrive stoff til ein reportasje (1)
    Døme
    • vere ute på reportasje

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet

research

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsørtsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

innsamling av stoff til artikkel, bok eller liknande;
undersøking
Døme
  • gjere research;
  • satse på eigen research

resistans

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør resistere

Tyding og bruk

motstand i eit stoff mot å leie elektrisk straum;
symbol R

brokade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk broccato; samanheng med brosje

Tyding og bruk

stoff med innvove mønster (opphavleg av gull- eller sølvtrådar)

brosjere

brosjera

verb

Opphav

frå fransk ‘stikke med nål’; jamfør brosje

Tyding og bruk

lage mønster i vove stoff

brennstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på brennbare stoff (1) som blir nytta som energikjelde;

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel