Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

stile

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • søknaden stiles til departementet;
  • stile høytha høye mål

Faste uttrykk

  • stile mot
    ha som mål, arbeide mot

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ligge, sitte still;
  • det var helt stilt ute;
  • fare stilt

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene

oppstilt

adjektiv

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. som er eller har stilt opp
    Eksempel
    • soldatene stod oppstilt på geledd
  2. om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g);
    jamfør nedstilt
    Eksempel
    • spille en slått på oppstilt bass

oppmarsjert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i militæret: som er oppstilt, ofte før et slag
    Eksempel
    • store troppestyrker stod oppmarsjert
  2. i overført betydning: som er stilt opp på rekke og rad
    Eksempel
    • utenfor stod det oppmarsjerte busser

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen

overfor

preposisjon

Betydning og bruk

  1. ansikt til ansikt;
    vendt mot
    Eksempel
    • de stod overfor hverandre
  2. om tale eller utsagn: vendt til noen
    Eksempel
    • kommentere overfor pressen
  3. i overført betydning: rett framfor noe (for eksempel en oppgave eller utfordring)
    Eksempel
    • bli stilt overfor et problem
  4. i forholdet til;
    mot
    Eksempel
    • være ansvarlig overfor sin samvittighet;
    • hennes følelser overfor foreldrene;
    • være overfølsom overfor noe

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
    • gi opp;
      kapitulere (2)
      • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

Nynorskordboka 65 oppslagsord

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha i tankane, ha til mål
    Døme
    • eg veit kva ho stilar på;
    • stile mot ei topplassering;
    • stile høgtha høge mål

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet

oppstilt 2

adjektiv

Opphav

av opp og stille (5

Tyding og bruk

som er eller har stilt opp
Døme
  • soldatane stod oppstilte på geledd

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

overfor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. andlet til andlet;
    Døme
    • dei stod overfor kvarandre
  2. om tale, utsegn: vend til nokon
    Døme
    • stadfeste overfor media
  3. i overført tyding: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
    Døme
    • bli stilt overfor eit problem
  4. i tilhøvet til, når det gjeld
    Døme
    • ha blanda kjensler overfor heimstaden

svartestille

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (1

Tyding og bruk

fullkome stilt vêr på sjøen
Døme
  • sol og svartestille

svartblank

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vatnet låg stilt og svartblankt