Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
156 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen, hesten;
    • vær så god, stig inn, stig på;
    • stige opp på talerstolen;
    • stige over gjerdet;
    • stige til hest
  2. bevege seg oppover
    Eksempel
    • sola stiger dag for dag;
    • vannet steg;
    • stige til værs;
    • veien stiger bratt oppover;
    • temperaturen stiger;
    • nivået har steget;
    • stige i gradene
  3. Eksempel
    • larmen steg og steg;
    • prisene stiger;
    • stige i verdi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp, vise seg
Artikkelside

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi

Betydning og bruk

  1. redskap som består av to parallelle stenger med trinn mellom
    Eksempel
    • klatre i en stige;
    • stå i stigen og male;
    • brannstige, taustige
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • rangstige, samfunnsstige
Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

være for oppadgående

Betydning og bruk

være økende;
Eksempel
  • presidentens popularitet er for oppadgående;
  • formen er for oppadgående
Artikkelside

oppadgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går oppover
    Eksempel
    • en oppadgående kurve
  2. som øker
    Eksempel
    • en oppadgående trend

Faste uttrykk

  • være for oppadgående
    være økende;
    stige (2, 3)
    • presidentens popularitet er for oppadgående;
    • formen er for oppadgående
Artikkelside

omstigning, omstiging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av om (2 og stige (2

Betydning og bruk

overgang fra ett kommunikasjonsmiddel til et annet
Eksempel
  • neste stasjon er Tøyen med omstigning til Grorudbanen
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

tre inn

Betydning og bruk

Se: tre
  1. komme, stige inn
  2. militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
Artikkelside

montere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)'; opprinnelig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’

Betydning og bruk

sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Eksempel
  • montere de forskjellige delene til et plagg;
  • montere biler;
  • nye dekk monteres gratis
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte foten, føtene framover (eitt eller fleire steg);
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av hesten, sykkelen;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn, på;
    • stige opp på talarstolen;
    • stige over gjerdet;
    • stige til hest
  2. gå (lyfte, røre seg) oppover;
    bli høgare
    Døme
    • vatnet, temperaturen stig;
    • vegen stig bratt oppover;
    • nivået har stige;
    • stige i gradene;
    • stige til vêrs
  3. Døme
    • bråket, larmen steig og steig;
    • prisane stig;
    • stige i verdi
    • i presens partisipp:
      • i stigande grad – meir og meir

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp, vise seg
Artikkelside

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi, stegi

Tyding og bruk

  1. reiskap til å klatre i, samansett av parallelle stenger med tverrtre (steg (3))
    Døme
    • brannstige;
    • taustige;
    • klatre i ein stige;
    • stå i ein stige og måle
  2. i overført tyding: skala
    Døme
    • rangstige;
    • samfunnsstige
  3. smal gangstig i bratt lende
Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

oppsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. loddrett bord (2, 2) som stengjer innetter mellom to trappesteg;
    til skilnad frå innsteg (1)
  2. det å stige opp;
    jamfør innsteg (2)
    Døme
    • dette vart oppsteget til noko nytt
Artikkelside

oppjustere

oppjustera

verb

Tyding og bruk

setje opp for å skape samsvar med noko anna som har stige
Døme
  • oppjustere prisane
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppjustert tidsplan
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

framstå

verb

Tyding og bruk

  1. stå eller stige fram;
    presentere seg på eit visst vis
    Døme
    • bandet framstår i ei meir rocka utgåve;
    • kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
  2. gje inntrykk av å vere
    Døme
    • framstå som ein svak leiar;
    • for mange framstår han som ein vandrande katastrofe
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

overtramp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: brot på forbud mot å kome borti eller stige over ei oppmerkt linje
  2. i overført tyding: brot på reglane for høveleg framferd
    Døme
    • overtramp som journalistar gjer, blir lett lagde merke til
Artikkelside
Side 1 av 9