Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

stamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. ha sitt opphav, ætte
    Eksempel
    • slekta stammer fra Østerdalen
  2. skrive seg
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

tale støtvis, hakkende, stotre (på grunn av talefeil eller nervøsitet)
Eksempel
  • barn som stammer, blir ofte ertet;
  • bli nervøs og begynne å hakke og stamme

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samme opprinnelse som stamme (1

Betydning og bruk

karpefisk med avrundet gattfinne, årbuk, Leuciscus cephalus

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. den delen av et tre som forbinder rot og grener
  2. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
  3. hoveddel, kjerne (1, 2)
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  4. Eksempel
    • germanske stammer
  5. bestand (1 av dyre- eller planteart

Faste uttrykk

  • stammens hyl
    krigsrop; uttrykk for samhørighet

brunfe

substantiv intetkjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

sveitsisk storferase som trolig stammer fra den eldste kjente formen for europeisk tamfe

mosebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Moses

Betydning og bruk

hver av de fem første bøkene i Det gamle testamente i Bibelen
Eksempel
  • historien om Adam og Eva i første Mosebok;
  • en tanke som stammer fra mosebøkene

pavelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller stammer fra paven
Eksempel
  • en pavelig utsending

old-

prefiks

Opphav

trolig av lavtysk olt ‘gammel’, jamfør engelsk old; beslektet med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Betydning og bruk

som stammer fra eller gjelder svært gammel tid;
i ord som oldfunn og oldtid

italiener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Italia
  2. høne av en rase som stammer fra Italia
    Eksempel
    • hvite italienere;
    • brune italienere

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge Bibelen

Betydning og bruk

person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
Eksempel
  • de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene

Nynorskordboka 5 oppslagsord

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som bind saman rota og greinene;
    Døme
    • trestamme;
    • ei tjukk stamme
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
  3. Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  4. Døme
    • germanske stammar
  5. (fast, opphavleg) bestand av ei dyre- eller planteart

klatrerot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

planterot som held plante fast på stammer, bergvegger og liknande

vål 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. samling av (brende) røter, stammer og kvister i utmark

stammekrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig mellom ulike stammer

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1, 4)

Tyding og bruk

feide, strid mellom ulike stammer