Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
74
oppslagsord
stamme
2
II
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
ha opphavet sitt i
;
ætte
slekta stammar frå Trøndelag
skrive seg
funnet stammar frå vikingtida
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
,
samanheng
med
stam
(
2
II)
;
stemme
(
3
III)
og
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande (
på grunn av
talefeil
eller
nervøsitet)
;
stotre
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
;
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
del av eit tre som bind saman rota og greinene
;
stomn
Døme
trestamme
;
ei tjukk stamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
hovuddel
,
kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
folkegruppe
Døme
germanske stammar
(fast, opphavleg) bestand av ei dyre-
eller
planteart
etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
Artikkelside
stam
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stammr
;
av
stamme
(
3
III)
Tyding og bruk
som stammar
Artikkelside
rank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
rak
(
3
III)
Tyding og bruk
rett, rak
;
rettvaksen
Døme
ei rank stamme
;
ranke skapnader
om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre
;
ustø
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
plante
(
2
II)
Tyding og bruk
levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad
;
urt
, busk
eller
tre
Døme
skape trivsel for menneske, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikkje-trevoren stengel
;
urt
;
til skilnad frå
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Døme
sanke frø frå planter og tre
ung vekst til å plante ut
brukt
skjemtande
:
avkom
,
pjokk
,
pode
(
1
I)
Døme
du er ei fin plante
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
skrive seg frå
Tyding og bruk
kome av, stamme frå; datere seg frå
;
Sjå:
skrive
Artikkelside
palme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
palmi
;
av
latin
palma
‘handflate’, på grunn av forma til blada
Tyding og bruk
trevoren plante med ugreina stamme og store blad i vifteform i toppen
;
Palmae
plante som liknar på ein
palme
(
1
I
, 1)
, til dømes
yuccapalme
kvist
eller
blad av
palme
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
stå med palmar i hendene
vere sigerherre
;
triumfere, få ære
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100