Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et splittet folk – innbyrdes uenig;
    • et splittet sinn – disharmonisk
  3. Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
Artikkelside

dele seg

Betydning og bruk

splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
samle seg i to eller flere grupperinger;
Se: dele
Eksempel
  • cellene deler seg;
  • partiet delte seg i to
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover
    Eksempel
    • spre gjødsel;
    • formuen ble spredt for alle vinder
  2. Eksempel
    • lampen sprer lyset godt;
    • spre kreftene sine
  3. Eksempel
    • smitten sprer seg lett
  4. Eksempel
    • spre rykter, opplysning
  5. Eksempel
    • spre glede, redsel rundt seg
  6. Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre seg
    drive med for mange ting samtidig
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjett – overskride;
      • alle hoteller er sprengt – helt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside

splittelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å splitte
  2. splittet tilstand, innbyrdes uenighet
    Eksempel
    • splittelsen har ødelagt partiet fullstendig
Artikkelside

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning og lignende
    Eksempel
    • glassplints;
    • slå noe i splinter;
    • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget – (Matt 7,3) se små feil hos andre, men ikke store hos seg selv
  2. liten tverrnagle til å sette gjennom hull i aksling og lignende

Faste uttrykk

  • ha en splint i øyet
    (egentlig av et trollspeil) se allting forvrengt
Artikkelside

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • en spaltet personlighet
  • oppløse i mindre bestanddeler
    • vann kan spaltes ved elektrolyse;
    • spalte atomer
Artikkelside

spildre 2

verb

Betydning og bruk

kløyve, splitte (i spildrer)
Artikkelside

oppsplitting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å splitte opp
Eksempel
  • en oppsplitting i småpartier
Artikkelside

fisjonere

verb

Betydning og bruk

  1. om atomkjerne: spalte seg;
    jamfør fisjon (1)
  2. om foretak: dele opp, splitte;
    jamfør fisjon (2)
Artikkelside
Side 1 av 2