Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
368 treff
Bokmålsordboka
159
oppslagsord
snø
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjóva
Betydning og bruk
falle i form av snø
Eksempel
det
snødde
tett og jevnt
Faste uttrykk
snø inne
bli isolert av sterkt snøfall
snø ned
bli dekket av snø
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjór, snær
Betydning og bruk
nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
det kom 15 cm (med)
snø
i natt
;
snøen
kom like før jul
;
den første
snøen
som blir liggende
;
snøen
ligger høy i fjellet ennå
;
kram, tørr
snø
;
ren og hvit som
snø
Faste uttrykk
snøen som falt i fjor
det som hører fortiden til
Artikkelside
brennkulde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk kulde
;
jamfør
brenn-
(1)
Eksempel
håpe på tidlig snø uten brennkulde
Artikkelside
bristeferdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
nær ved å briste
;
som er på
bristepunktet
Eksempel
bristeferdige
knopper
;
hyttetak bristeferdige av tung snø
;
stemningen var
bristeferdig
;
være bristeferdig av irritasjon
;
med bristeferdig stemme
Artikkelside
ras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, hurtighet’
Betydning og bruk
masse av stein, jord, snø
eller lignende
som
raser
(
2
II)
eller har rast nedover i terreng
;
skred
Eksempel
huset ble tatt av raset
;
det gikk et ras ved alpinsenteret
;
raset dekker 50 meter av veien
i overført betydning
: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
Eksempel
et ras av følelser
;
de frykter et ras av konkurser
Artikkelside
mengde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mang en
Betydning og bruk
stort kvantum, masse, overflod
;
stort antall
Eksempel
kjøpe en
mengde
forskjellige ting
;
plukke mengder av blomster
;
ha store mengder mat
;
det kom snø i store mengder
så
eller
så mye
;
kvantum,
masse
(3)
;
antall
Eksempel
en passelig
mengde
fett i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengde
nedbørmengde
i
matematikk
: samling av
elementer
Eksempel
endelig
mengde
;
uendelig
mengde
;
tom mengde
som etterledd i ord som
delmengde
i
bestemt form
entall: de fleste
;
allmennheten
,
massen
Eksempel
skille seg ut fra mengden
;
mengdens krav
i
bestemt form
entall: samling av mennesker
;
folkemasse
,
folkemengde
Eksempel
oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside
ligge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liggja
Betydning og bruk
om person eller dyr: være i mer
eller
mindre vannrett stilling
Eksempel
noen liker best å
ligge
på magen, andre på siden
;
katten lå på sofaen
brukt som adjektiv:
liggende stilling
være på et bestemt sted, ofte over tid
;
være i en bestemt stilling
Eksempel
boka
ligger
på bordet
;
pengene
ligger
i skuffen
;
leiligheten
ligger
i tredje etasje
;
huset
ligger
fint til
;
prisen
ligger
på ca. 100 kr
;
renholdsverket
ligger
under kommunen
;
skipet
ligger
i havn
;
ligge
i fjellet
i overført betydning
: være naturlig, forståelig
;
henge sammen med
;
jamfør
nærliggende
(2)
Eksempel
det
ligger
nær å tro det
;
forklaringen ligger nok i at de har lite penger
hvile i seng, holde senga
Eksempel
ligge
til sengs
;
ligge
syk
;
ligge og fryse
være utbredt over,
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
ligger
snø på marka
være i en viss tilstand
Eksempel
golvet lå fullt av klær
;
ligge
i bløt
;
planene lå i grus
;
ligge
værfast
;
ligge
i trening
Faste uttrykk
ligge an
være plassert i forhold til andre
;
se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
det norske laget lå godt an etter første etappe
ligge etter
ikke (greie å) holde følge
ligge for døden
være døende
;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke
;
det året hun lå for døden
ligge for
passe til evnene og interessene til noen
grammatikk ligger ikke for meg
ligge i
implisere, bety
hva ligger det i uttrykket?
ligge med
ha samleie med
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
ligge noe under
være skjult
eller
hemmelig
her ligger det noe under
ligge over
om person: overnatte
om fartøy: helle over på siden
ligge på det siste
være nær ved å dø
;
ligge for døden
ligge på likstrå
ligge på seng fram til begravelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
ligge til
høre til
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
ligge under for
være avhengig av
hun lå under for alkoholen
Artikkelside
nysnø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
snø som nettopp har falt
Eksempel
landskapet fikk et dryss av nysnø
Artikkelside
nyfallen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som nylig har falt
;
jamfør
fallen
(1)
Eksempel
nyfallen
snø
Artikkelside
isøde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
øde
(
1
I)
Betydning og bruk
øde område med bare is og snø
Artikkelside
Nynorskordboka
209
oppslagsord
snø
2
II
,
snøe
snøa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjóva
Tyding og bruk
falle snø
;
kome nedbør som snø
det
snødde
jamt og tett
fyllast
eller
bli dekt med snø
vegen
snør
att, full
Faste uttrykk
snø inne
bli isolert
på grunn av
sterkt snøfall
snø ned
bli dekt av snø
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjór, snær
Tyding og bruk
nedbør som fell som iskrystallar
Døme
nysnø
;
kram, tørr, våt snø
;
rein og kvit som snø
;
det kom 15 cm (med) snø i natt
;
snøen kom like før jul
–
dvs la seg for vinteren
;
snøen ligg enno høg i fjellet
Faste uttrykk
snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
Artikkelside
ras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, skunding’
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
eller liknande
som
rasar
(
2
II)
eller har rasa nedover i terreng
;
skred
Døme
to hus vart tekne av raset
;
det har gått eit ras på staden
;
raset losna oppe i fjellsida
i
overført tyding
: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
Døme
eit ras av kjensler
;
det kom eit ras av søknader
Artikkelside
kompakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
compingere
‘samanføye’
Tyding og bruk
om masse:
tett
(4)
,
fast
(2)
,
massiv
(
2
II
, 2)
Døme
kompakt snø
om framstilling:
samantrengd
,
tung
(6)
Døme
boka gjev ei kompakt framstilling av hendingane
utan overflødig plass
;
forminska
Døme
ein kompakt bil
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang ein
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
(3)
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
sørpe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
saur
Tyding og bruk
våt masse av smeltande snø
eller
is
;
slaps
Døme
vegen var ei einaste sørpe
;
bussen spant i sørpa
som etterledd i ord som
issørpe
oppbløytt fôr til dyr av
hakkels
, høy
eller
korn
;
blautfôr
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
ovmengd
,
ovmengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uhorveleg stor mengd
Døme
ei ovmengd med snø
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
nysnø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
snø som nyleg er fallen
Døme
det kom ti centimeter nysnø i natt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100