Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 14 oppslagsord

snare 2

snara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt snara; i tyding 2 av I snare

Tyding og bruk

  1. vikle, vinde kring;
    Døme
    • snare taumen rundt handa;
    • hesten snara seg i tjoret

Faste uttrykk

  • snare seg inn i
    vikle seg inn i
  • snare seg inn på
    egle seg innpå (nokon)

snar 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarr; samanheng med snare (2, 1)

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snar som eit lyn;
    • snar i snuinga;
    • vere snar til å oppfatte
  2. i komparativ og superlativ: heller (2
    Døme
    • det er vel snarare, snarast slik enn slik
  3. om person: hissig, brå (2, 2)
    Døme
    • vere snar av seg
  4. som adverb: om ikkje lenge
    Døme
    • dei kjem snart;
    • så snart som råd
  5. som adverb: mest, nesten
    Døme
    • eg veit snart ikkje ut eller inn

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • snart den eine og snart den andre
    stundom den eine og stundom den andre
  • snart sagt
    så godt som, nesten
  • som snarast
    ei kort stund, kjapt, i forbifarten

oppom

preposisjon

Tyding og bruk

(som snarast) opp eller oppe hos, opp ved, opp på;
Døme
  • gå oppom kontoret
  • brukt som adverb:
    • stikke oppom ein tur

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Døme
    • eg vil aller helst sleppe;
    • vil du helst ha mjølk i kaffien?
    • gjere det ein helst vil
  2. mest sannsynleg;
    Døme
    • det er helst hans feil;
    • det er vel helst slik det heng saman;
    • det er no helst det som er feilen
  3. Døme
    • ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal vere;
    i det heile
    • kven som helst kan ha teke han;
    • kva som helst kan ha skjedd;
    • ho kan vere kvar som helst;
    • eg veit ikkje noko som helst om dette;
    • eg fekk inga som helst forklaring

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

innom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (som snarast) inn eller inne hos, inn ved, inn på;
    Døme
    • han var innom meg;
    • båten går innom Haugesund;
    • han var òg ein tur innom teologien
  2. brukt som adverb: kort inn;
    inn i forbifarten
    Døme
    • fer du forbi, må du sjå innom;
    • han var innom på ein gard
  3. Døme
    • stå like innom døra;
    • reglane gjeld for reiser innom arbeidsområdet;
    • innom kvart ættledd
  4. til andre sida av, til innsida av;
    Døme
    • han gjekk innom ein stor haug og vart borte;
    • det galdt å kome seg innom reinsdyra skulle dei ikkje få auge på oss

snerte seg

Tyding og bruk

fare som snarast;
Sjå: snerte

snerte innom

Tyding og bruk

stikke innom som snarast;
Sjå: snerte

te 2

verb

Opphav

norrønt tjá

Tyding og bruk

  1. syne, vise, la sjå
    Døme
    • dei tedde meg vegen
  2. refleksivt: vise seg, syne seg, kome til syne
    Døme
    • fargane ter seg pent;
    • ho har tedd seg som snarast
  3. refleksivt: (opp)føre seg, fare fram, opptre
    Døme
    • vite korleis ein skal te seg;
    • te seg heilt edru

streife

streifa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • streife ikring, omkring
  2. kome så vidt borti;
    Døme
    • handa streifa så vidt kinnet;
    • kula hadde berre streifa skuldra;
    • streife ein med auga, blikketsjå som snarast på ein;
    • tanken har ikkje eingong streifa megeg har ikkje eingong tenkt på det;
    • spørsmålet vart så vidt streifaså vidt nemnt

Faste uttrykk

  • streife inn på
    i farten kome inn på