Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi seg i snakk med en;
    • komme i snakk med en;
    • oppholde en med snakk
  2. Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. Eksempel
    • å snakk! du greier det hvis du vil;
    • hva er det for snakk?
Artikkelside

resonansrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hulrom som gir resonans (1)
Eksempel
  • munnhulen fungerer som resonansrom når en snakker
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

rappkjeftet, rappkjefta

adjektiv

Opphav

av rapp (5

Betydning og bruk

som snakker lett og fort;
som gir kjappe (og litt frekke) svar;
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint
Artikkelside

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Betydning og bruk

  1. brukt som uttrykk for at en nekter, avslår, avviser eller protesterer mot noe
    Eksempel
    • nei takk!
    • nei, det er ikke sant;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • kommer du? – Nei
  2. brukt som innledning til en vending når en snakker, eller for å motsi noe som har gått forut
    Eksempel
    • nei, da var det bedre før i tiden;
    • nei, nå får det være nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Eksempel
    • nei nei, når det ikke nytter, så
  4. brukt i påminning
    Eksempel
    • nei, nå må vi gå
  5. brukt sist i en setning for å ta opp igjen en nekting:
    Eksempel
    • det stod ikke bra til, nei
  6. brukt i utrop og følelsesutbrudd
    Eksempel
    • nei så menn om jeg vil!
    • nei, så fin den var!
    • nei og nei, det var da trist!
Artikkelside

mitraljøse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av mitraille ‘jernskrap (til ladning)'

Betydning og bruk

  1. tungt maskingevær
  2. i overført betydning: person som snakker fort og mye
    Eksempel
    • hun er en mitraljøse av en dame
Artikkelside

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge Bibelen

Betydning og bruk

person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
Eksempel
  • de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene
Artikkelside

lever

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (1, 1)
Eksempel
  • ha småsei og lever til middag;
  • leveren bryter ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    uredd, kvikk, lystig
  • snakke rett fra levra
    si rett ut det en mener
    • hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 6