binge, bing
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt bingrTyding og bruk
- inngjerda plass;stor kasse, avdelt rom
- som etterledd i ord som
- ballbinge
- potetbinge
- avdelt rom i fjøs;lita inngjerding ute for småfe
- som etterledd i ord som
- grisebinge
- støypt rom, grop til gjødsel
- som etterledd i ord som
- gjødselbinge
- i slang, i bunden form: senga
Døme
- han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen