Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, egentlig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. lav fotbekledning, oftest av skinn eller lær
    Eksempel
    • spasersko, beksømsko, joggesko, tresko, tøysko
  2. hovbeslag til hest, hestesko
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe
    Eksempel
    • doppsko, bremsesko

Faste uttrykk

  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • kjenne hvor skoen trykker
    vite hvor vanskene ligger
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng

Nynorskordboka 51 oppslagsord

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, eigenleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. låg fotklednad av lêr, skinn, plast eller liknande
    Døme
    • joggesko;
    • sommarsko;
    • tøysko;
    • tresko;
    • gummisko;
    • beksaumsko;
    • eit par sko;
    • gå skoa av segdumme seg ut, misfare seg stygt
  2. reiskaps- eller maskindel som liknar ein sko (1, 1), og som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit
    Døme
    • bremsesko;
    • slepesko

Faste uttrykk

  • kjenne kvar skoen klemmer, trykkjer
    vite kvar vanskane ligg
  • springe skoa av seg
    forhaste, skunde seg

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!

passform

substantiv hokjønn

Opphav

av passe (5

Tyding og bruk

form på klesplagg eller bruksgjenstand som passar brukaren
Døme
  • skoa har god passform

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

iferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt íferð ‘det å fare eller gå (ned) i’; jamfør færøysk íferð ‘op på sko’

Tyding og bruk

opning på klede, støvlar eller sko
Døme
  • skoa er for tronge i iferda

haldbar

adjektiv

Opphav

av tysk haltbar; av halde

Tyding og bruk

  1. som held seg i god stand;
    som ikkje taper seg
    Døme
    • ei haldbar vare;
    • mjølka er haldbar eit par dagar til;
    • desse skoa har vore veldig haldbare
  2. som er godt underbygd;
    Døme
    • ein haldbar påstand

mamma

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tysk Mama og fransk maman og latin mamma ‘kvinnebryst’

Tyding og bruk

Døme
  • mamma, kvar er skoa mine?
  • ho mamma er ute;
  • det er veska hennar mamma;
  • mammaa og pappaen til barnet