Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skile 2

skila

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skila; av skil (1

Tyding og bruk

  1. kjenne, sjå tydeleg;
    Døme
    • eg skilar ikkje vegen
  2. ordne sakene sine;
    gje lovnad om noko i eit testament;
    Døme
    • skile garden til sonen
  3. ha full verdi
    Døme
    • båten er dyr, men skilar for det

skile 1

adverb

Opphav

av skil (1

Tyding og bruk

  1. grant, klart, tydeleg
    Døme
    • eg såg det så skile
  2. Døme
    • det var skile rart

sondre

sondra

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • prøve å sondre mellom dei ulike slaga

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    vere ulik andre

skilning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skilning

Tyding og bruk

  1. det å skilje (åt);
  2. det å skile;
    klart skjøn eller omdømme

distingvere

distingvera

verb

Opphav

av latin di- og stinguere ‘prikke, stikke’

Tyding og bruk

skile eller skilje mellom
Døme
  • å distingvere mellom betalande og registrerte medlemmer