Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
233 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

skap 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skap nøytrum

Betydning og bruk

Eksempel
  • være fin på skap;
  • være på skap som en snøplog
Artikkelside

skap 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
    Eksempel
    • framskap, hjørneskap, klesskap, bokskap, pengeskap
  2. i overført betydning:
  3. som førsteledd i sammensetninger: hemmelig, smug-, i ord som skapdranker, skaphomse

Faste uttrykk

  • bestemme hvor skapet skal stå
    være den som avgjør
  • komme ut av skapet
    stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa, egentlig ‘forme ved utskjæring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være pent skapt
    • gjøre seg til, forstille seg
      • skap deg ikke!
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden;
    • det er ikke mening skapt i slikt – fins ikke mening i;
    • være som skapt for noe – eslet til, passe helt til
    • som adjektiv i perfektum partisipp: som er blitt til, tenkelig
      • hver skapte dag;
      • ikke det skapte grann
    • som adjektiv i presens partisipp:
  3. bringe i stand, frambringe
    Eksempel
    • skape blest om noe;
    • skape seg en framtid;
    • skape noe nytt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skapende kunstner
    • forårsake, framkalle
      • skape uro og forvirring;
      • skape forventninger

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme; forvandle
  • skape seg vrang
    slå seg vrang
Artikkelside

pengeskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brannsikkert og låsbart skap til å oppbevare penger eller verdifulle dokumenter og ting i
Artikkelside

oppbevaringsboks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

boks eller skap som en kan betale for å oppbevare bagasje i (for en kortere periode)
Artikkelside

maskepi

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk matschop(ie), opprinnelig ‘kameratskap’, førsteleddet av mat ‘kamerat’ og etterleddet beslektet med -skap

Betydning og bruk

hemmelig forbindelse eller forståelse
Eksempel
  • drive maskepi med noen
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

monter

substantiv hankjønn

Uttale

månˊter

Opphav

av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

kasse eller skap av glass
Eksempel
  • gullsmeden har stilt ut alle varene sine i montre
Artikkelside

låsbar

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg låse
Eksempel
  • låsbare skap;
  • et låsbart sykkelskur
Artikkelside

kompaniskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

det at to eller flere går sammen om en forretning eller et foretak
Eksempel
  • inngå kompaniskap med noen
Artikkelside

Nynorskordboka 162 oppslagsord

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
Døme
  • vere like i el. på skap;
  • vere på skap som ein snøplog
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomnorsk; frå lågtysk eigenleg ‘noko som er forma med utskjering’

Tyding og bruk

lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
Døme
  • arkivskap;
  • bokskap;
  • framskap;
  • hjørneskap;
  • kjøleskap;
  • klesskap;
  • pengeskap;
  • det var rikeleg med skap på soveromma;
  • gøyme ting i skuffer og skap
  • i overført tyding:

Faste uttrykk

  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa, eigenleg ‘forme med å skjere ut’

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt;
    • skape seg vrang – slå seg vrang
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
    • i perfektum partisipp: som har vorte til, tenkjeleg
      • kvar skapte dag;
      • det er ikkje meining skapt i slikt – det finst ikkje;
      • vere som skapt til noko – høve framifrå til
    • i presens partisipp:
      • det var ikkje att eit (guds) skapande grann
  3. få, lage i stand
    Døme
    • skape noko nytt;
    • skape forventningar, voner
    • vere årsak til
      • skape uro og forvirring;
      • skape seg ei framtid;
      • skape blest om noko
      • ein skapande kunstnar
  4. refleksivt: besne, bli betre
    Døme
    • skapast etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme, lage om
  • skape seg om
    endre, lage seg om i lag og utsjånad
  • skape seg til
    gjere seg til
  • skape seg
    få rette skapet, kome seg;
    særleg om ein unge: slå seg vrang
Artikkelside

restaurere

restaurera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

setje i stand att;
gje kunst- eller byggverk opphavleg skap og utsjånad
Døme
  • restaurere ei kyrkje;
  • restaurere eit kunstverk
Artikkelside

pengeskap, pengeskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brannsikkert og låsbart skap til å gøyme pengar eller verdifulle dokument og ting i
Artikkelside

oppbevaringsboks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

boks eller skap som ein kan betale for å oppbevare bagasje i (for ein kortare periode)
Artikkelside

maskepi

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk matschop(ie), opphavleg ‘kameratskap’, av mat ‘kamerat’ og etterleddet samanheng med ‘-skap’

Tyding og bruk

hemmeleg samband eller forståing
Døme
  • ha maskepi med nokon
Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

mynde 2

substantiv inkjekjønn

mynd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mynd ‘skap, form, måte, (føre)bilete’; i tydinga ‘myndig åtferd’ truleg innverknad frå myndig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mynde med seg
  2. myndig åtferd eller haldning;
    Døme
    • ha makt og mynde;
    • ha mynde som embetsperson
Artikkelside

idugskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere idug
Artikkelside
Side 1 av 17