Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 274 oppslagsord

sida

substantiv hankjønn

Opphav

samisk siida

Tyding og bruk

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om sidegå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida avkome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinkendvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sidesbort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s)gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder

prospektkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

postkort med fotografi, særleg av eit landskap, ein bygning eller liknande, på den eine sida

regnbogeaure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

amerikansk aureart med ei fiolett stripe langs sida;
Oncorhynchus mykiss

i profil

Tyding og bruk

frå sida;
jamfør en profil;
Sjå: profil
Døme
  • teikne nokon i profil

profil 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. omriss eller silhuett av ein ting, figur eller naturformasjon
    Døme
    • den karakteristiske profilen av den gamle turisthytta
  2. (omriss av eit) andlet sett frå sida
    Døme
    • ho hadde ein flott, gresk profil
  3. samling av karakteristiske eigenskapar hos verksemd, institusjon, person eller liknande;
    hovuddrag, særdrag, særpreg
    Døme
    • gje partiet ein ny profil;
    • lage ein psykologisk profil av den tiltalte
  4. markant person
    Døme
    • han er ein profil i klubben
  5. presentasjon som person eller verksemd gjev av seg sjølv i sosiale medium
    Døme
    • opprette ein profil på Instagram;
    • logge seg inn på profilen sin

Faste uttrykk

  • halde ein høg profil
    sørgje for å vere verksam og synleg;
    markere seg
    • Noreg har halde ein høg profil i debatten
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • i profil
    frå sida;
    jamfør en profil
    • teikne nokon i profil

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga

overføre

overføra

verb

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    føre over
    Døme
    • fangen skal overførast til ei open avdeling;
    • summen er overført til neste sida
  2. sende, syne
    Døme
    • overføre ein fotballkamp i fjernsynet

messehakel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt messehǫkull ‘messekappe’, hǫkull ‘kappe’; av messe (1

Tyding og bruk

kort, ermelaus, fargerik kappe som er open i sida, brukt av presten utanpå albaen ved nattverd og ved festgudstenester

meta-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’

Tyding og bruk

  1. endra i stilling eller form;
    i ord som metamorfose og metatese
  2. etter;
    i ord som metafysikk
  3. som sjølv blir handsama eller tener som grunnlag for teoretisering;
    på den andre sida av, utanfor, ut over;
    i ord som metafor og metaspråk