Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rådyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rádyri

Betydning og bruk

lite, brunrødt til grått hjortedyr med hvit flekk rundt halepartiet, Capreolus capreolus

rådyr 2

adjektiv

Opphav

av (4

Betydning og bruk

svært dyr (2
Eksempel
  • jakka var lekker, men rådyr

ihjelkjørt

adjektiv

Betydning og bruk

som er kjørt i hjel
Eksempel
  • et ihjelkjørt rådyr

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av ville drøvtyggende, partåede klovdyr med kort hale og gevir;
Cervidae
Eksempel
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhører hjortefamilien

svinedyr

adjektiv

Betydning og bruk

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjettoverskride;
      • alle hoteller er sprengthelt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt

fellingskvote

substantiv hankjønn

Opphav

av felle (3

Betydning og bruk

det antall storvilt (elg, hjort, villrein og rådyr) som det er tillatt å felle på et område

demring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang mellom natt og dag;
til forskjell fra skumring
Eksempel
  • oppe i fjellene hadde demringen begynt;
  • om høsten er rådyr mest aktive ved demring og skumring

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rådyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rádýri; av (1

Tyding og bruk

lite hjortedyr;
Capreolus capreolus

hjortedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr av hjortefamilien
Døme
  • hjortedyra elg, rein, hjort og rådyr

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove;
Cervidae
Døme
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer hjortefamilien

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengdeheilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk