Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
    Døme
    • rå over rikdomar, landområde;
    • rå grunnen aleine;
    • her inne rår stilla
  2. gje råd (3, 2), gjere framlegg om;
    Døme
    • eg rår deg til, frå å fare;
    • styret rår til, frå at NN får stillinga
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • den rådande meininga
    haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
  • rå bot på
    bøte, rette på, ordne opp med
  • rå med seg
    vakne, sanse seg
  • rå med
    makte, halde styr på
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå seg til
    avgjere (med seg sjølv);
    gjere seg ferdig til;
    syte for å få tak i
    • ho rådde seg til å reise;
    • han rådde seg til ny båt

råde 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk rod i connecting rod ‘sambindingsstong’

Tyding og bruk

veivstong i bilmotor

område 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk , av råda om ‘råde for’, opphavleg ‘distrikt som ein rår over’

Tyding og bruk

  1. (avgrensa) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Døme
    • okkupert område;
    • eit stort område med dyrka mark
  2. Døme
    • vere spesialist på eit område;
    • siste nytt på området

oligarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av oligos ‘få’ og arkhein ‘råde’

Tyding og bruk

  1. styreform der makta er samla hos nokre få personar;
  2. gruppe av svært rike personar med stor politisk makt
    Døme
    • oligarkiet av rike familiar som styrer handelslivet i byen

samrå, samråde

samråda

verb

Opphav

som VI rå eller II råde

Tyding og bruk

  1. særleg refleksivt: rådføre seg;
    • samrå seg med nokon
  2. i perfektum partisipp:
    • vere samrådde omvere samde om

rådelager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lager (3) kring ein råde

rådebank

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av råde (1

Tyding og bruk

bankelydar i råden på grunn av slitasje

forråde

forråda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- (2 og (6

Tyding og bruk

  1. opptre trulaust mot;
    Døme
    • forråde fedrelandet;
    • forråde ein ven
  2. gjere kjend;
    Døme
    • forråde seg;
    • smilet forrådde kva ho tenkte på