Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk egentlig ‘kunnskap om ruten’

Betydning og bruk

  1. ferdighet, dyktighet oppnådd ved øvelse
  2. ytre, mekanisk ferdighet
    Eksempel
    • arbeidet er blitt ren rutine
  3. arbeidsordning, vanlig tjenestegang
    Eksempel
    • rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks
Artikkelside

gå noen i blodet

Betydning og bruk

bli en del av noens natur;
Se: blod
Eksempel
  • rutinen hadde gått ham i blodet
Artikkelside

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk eigenleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. innøvd praktisk dugleik;
    Døme
    • få god rutine
  2. mekanisk arbeidsmåte, vanesak
    Døme
    • arbeidet har vorte rein rutine
  3. arbeidsordning, tidsskjema, vanleg tenestegang
    Døme
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
Artikkelside

flyte på

Tyding og bruk

greie seg med hjelp av;
Sjå: flyte
Døme
  • han flyt på rutinen
Artikkelside

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman
Artikkelside