Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
rugle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rugla
‘forstyrre’
Betydning og bruk
ligge
eller
gå ustøtt, vakle
;
gjøre ustø
Artikkelside
rugl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
vakling
;
rystelse
gruppe forkalkede rødalger (som kan skape ugreie i fiskeredskapen)
Artikkelside
rugle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
i dialekter
rukle
, av
rukke
Betydning og bruk
ujevnhet
Eksempel
glasset var fullt av
rugler
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
rugle
2
II
rugla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rugla
‘skiple, uroe’
Tyding og bruk
liggje, stå
eller
gå ustøtt
Artikkelside
ruggel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rugle
(
2
II)
;
ustøe
, vakling
Artikkelside
rugle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
rukke
(
1
I)
Tyding og bruk
liten bulk, hump
;
ujamt punkt
Døme
glaset har mange rugler
Artikkelside