Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ringe 2, ringje 2

ringa, ringja

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

få ei klokke eller liknande til å ljode;
varsle med ei klokke;
kime (3, klinge (2
- ringe med kyrkjeklokkene;
- ringe inn ei høgtid;
- ringe på døra;
- det ringer ut etter skuletimen;
- telefonen ringer
telefonere
- ringe ein opp;
- ringe til Bergen;
- ringe etter drosje;
- det ringer for øyra;
- ringe for siste runde – idr: varsle om at det berre er éin runde att; overf: nærme seg slutten (på noko)

ringe 1, ringje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hringja; av ring (

Tyding og bruk

lågt trekar til å setje mjølk i (til surning), kolle (2
Døme
- mjølkeringe
mjølkespann