Artikkelside

Nynorskordboka

ringje 1, ringe 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei ringeringaringerringene
ei ringjeringjaringjerringjene

Opphav

norrønt hringja; av ring (1

Tyding og bruk

lågt trekar til å setje mjølk i (til surning);