Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

protestere

verb

Opphav

av latin protestari ‘erklære offentlig’

Betydning og bruk

  1. komme med innvendinger eller gjøre innsigelser;
    i ord eller handling gi til kjenne at en tar avstand fra noe
    Eksempel
    • jeg protesterer mot saksbehandlingen
  2. foreta protest (2) av en veksel

opprøre

verb

Betydning og bruk

  1. få til å protestere;
    Eksempel
    • at folk blir behandlet ulikt, opprører rettferdighetssansen min
  2. vekke moralsk harme eller avsky
    Eksempel
    • slik framferd opprører de fleste
    • brukt som adjektiv:
      • arbeidsforholdene var opprørende;
      • være opprørt over en urettferdighet

opphevelse

substantiv hankjønn

Opphav

av oppheve , med foreldret betydning ‘protestere’

Betydning og bruk

det å gjøre slutt på
Eksempel
  • vurdere en opphevelse av forbudet

Faste uttrykk

  • gjøre opphevelser
    komme med innvendinger
    • fylkesmannen gjorde opphevelser

protestflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. flagg som heises under en kappseilas som tegn på at en protesterer mot en konkurrent
  2. flagg som heises som protest eller bæres i en demonstrasjon eller lignende for å protestere mot noe
    Eksempel
    • demonstranter med røde og hvite protestflagg samlet seg til en massemønstring

protestant

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med protestere

Betydning og bruk

  1. person som hører til et protestantisk kirkesamfunn
  2. person som (stadig) protesterer mot noe

protest

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus

ta til motmæle

Betydning og bruk

protestere, opponere;

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke

motmæle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Betydning og bruk

ytring mot noe;
innvending, motsigelse (1)
Eksempel
  • ikke godta noe uten motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere

mæle 3

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han mælte ikke et ord

Faste uttrykk

  • mæle imot
    si imot;
    protestere, innvende