Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med II preike

Tyding og bruk

religiøs talar, preikar, emissær;

Døme

lekpredikant;
svovelpredikant;
moralpredikant

forkynnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forkynner;

preikar, predikant

Døme

prestar og andre forkynnarar

hugta, hugtake

hugtaka

verb

Tyding og bruk

fengsle (2), fortrylle;

jamfør hugteken og hugtakande

Døme

ein predikant som kunne hugta folk

talar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som taler eller held tale;
sjå tale (2, 1), tale (2, 4) og jamfør tale (1, 6)
Døme
- vere samd med siste talar
person som er flink til å tale (2, 4)
Døme
- eg er ingen talar
person som taler ofte, som har til yrke, kall, oppgåve å tale;
predikant;
sjå tale (2, 4)
Døme
- ein kjend talar
- - høgtalar

preikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

predikant, forkynnar