Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

ordne

verb

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

  1. bringe orden i
    Eksempel
    • ordne papirene sine;
    • ordne opp i noe;
    • det ordner seg
    • brukt som adjektiv:
      • det var ordnede forhold i foreningen;
      • bringe noe inn i ordnede forhold
  2. ta seg av;
    sørge for
    Eksempel
    • den saken skal jeg ordne;
    • du får ordne med skyssen;
    • vi har ordnet oss med barnevakt

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør marsjere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fem timers marsj mellom hyttene
  2. ordnet, taktfast gang;
    forflytning av en tropp
    Eksempel
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Eksempel
    • spille en marsj

Faste uttrykk

  • blåse en lang marsj i
    ikke bry seg om;
    gi en god dag i
    • blåse en lang marsj i røykeforbudet
  • stå på stedet marsj
    ikke komme videre;
    stå og trø på samme sted
  • under marsjen
    mens tiden går;
    underveis i arbeidet
    • det ordner seg under marsjen

under marsjen

Betydning og bruk

mens tiden går;
underveis i arbeidet;
Se: marsj
Eksempel
  • det ordner seg under marsjen

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
  2. øverste hoffembetsmann
  3. person som ordner og leder et høytidelig opptog;
    æresvakt ved kisten i en begravelse

intendantur

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør intendant

Betydning og bruk

militær avdeling som ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff, brensel og kontormateriell
Eksempel
  • Hærens intendantur

være pott og panne

Betydning og bruk

være den som ordner alt, være uunnværlig;
Se: pott

være pott og panne

Betydning og bruk

være den som har hånd om alt og ordner alt ; se pott;
Se: panne

utvandringskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor som ordner med, gir opplysning om utvandring

utlånsavdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avdeling, særlig i bank, som ordner med utlån (2)

Nynorskordboka 0 oppslagsord