Bokmålsordboka
intendantur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en intendantur | intendanturen | intendanturer | intendanturene |
Opphav
fra tysk; jamfør intendantBetydning og bruk
militær avdeling som ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff, brensel og kontormateriell
Eksempel
- Hærens intendantur