Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

opphøyd, opphøya, opphøyet

adjektiv

Opphav

av høye og opphøye

Betydning og bruk

  1. som er hevet opp eller springer fram
    Eksempel
    • en opphøyd skrift
  2. i overført betydning: som er bedre eller som står over det ordinære
    Eksempel
    • en opphøyd ro

opphøye

verb

Betydning og bruk

gjøre høyere, forfremme
Eksempel
  • opphøye noen i adelsstanden;
  • opphøye nåværende praksis til lov;
  • de opphøyde seg selv til ledere

Faste uttrykk

  • opphøye et tall
    multiplisere et tall med seg selv

ranke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
  • legge komposten ut i ranker;
  • ranker av vindruer

prekestol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

opphøyd talerstol i en kirke;
jamfør stol (3)
Eksempel
  • presten stod på prekestolen

inspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør inspirere

Betydning og bruk

  1. stimulans til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet;
    tanke eller idé som setter en i en opphøyd sinnstilstand
    Eksempel
    • jeg trenger inspirasjon for å komme i gang;
    • forelesningene var til glede og inspirasjon for meg;
    • guddommelig inspirasjon
  2. til forskjell fra ekspirasjon

kubikktall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tall som framkommer ved at et visst tall blir opphøyd i tredje potens (2)
Eksempel
  • kubikktallet til 3 er 27

kubikkrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

tall som opphøyd i tredje potens (2) gir et visst tall
Eksempel
  • kubikkrota av 27 er 3

idealbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forestilling om noe som fullkomment eller opphøyd
Eksempel
  • han har skapt et idealbilde av faren;
  • et idealbilde det er umulig å leve opp til

ideal 2

adjektiv

Opphav

gjennom senlatin idealis, av gresk idea ‘idé’; jamfør idé

Betydning og bruk

Eksempel
  • han gjorde det ikke bare av ideale grunner

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

Nynorskordboka 0 oppslagsord