Bokmålsordboka
ranke 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ranke | ranken | ranker | rankene |
Betydning og bruk
lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
- legge komposten ut i ranker;
- ranker av vindruer