Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
249 treff
Bokmålsordboka
86
oppslagsord
nytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lavtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dra fordel av
;
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nytte
tiden godt
;
nytte
høvet til å gjøre noe
hjelpe
,
gagne
Eksempel
det
nytter
ikke å nekte
;
hva kan det
nytte
?
Faste uttrykk
nytte seg av
benytte seg av
;
bruke
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
bruksforskning
,
bruksforsking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bruk
(
1
I)
Betydning og bruk
forskning med tanke på praktisk nytte
;
anvendt forskning
;
til forskjell fra
grunnforskning
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
prosit
,
prositt
interjeksjon
Opphav
av
latin
prodesse
‘må det være til nytte’
Betydning og bruk
utrop til en som nyser
Artikkelside
proletar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
proles
‘avkom’, opprinnelig ‘person som bare gjør nytte ved å avle barn’
Betydning og bruk
person som lever av å selge arbeidskraften sin
;
lønnstaker
Eksempel
proletarer
i alle land, foren dere!
medlem av en samfunnsklasse som lever i fattigdom og elendighet
Artikkelside
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, fra vest
germansk
Betydning og bruk
mynt
(1)
(eller pengeseddel)
Eksempel
finne en penge på gulvet
i
flertall
: mynter
eller
sedler brukt som betalingsmiddel
Eksempel
norske
penger
;
ha penger i lommeboka
i
flertall
: verdi som pengesedler og mynter har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Eksempel
tjene penger
;
låne penger
;
bruke for mye penger
;
ha penger i banken
;
være flink til å spare penger
Faste uttrykk
en billig penge
en liten pengesum
kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
for alle pengene
brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
fest og moro for alle
pengene
friske penger
penger fra en ny kilde
prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
ha penger mellom hendene
ha penger en kan bruke
kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
store penger
mye penger
;
stor fortjeneste
tjene store penger
;
de tapte store penger
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
nyttedyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dyr som er til nytte
;
motsatt
skadedyr
Eksempel
heller enn å sprøyte med gift, bruker de nyttedyr som larver for å bekjempe bladlus
Artikkelside
Nynorskordboka
163
oppslagsord
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
1
I
, 1)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyttar
eller
tek vel vare på alt
;
sparsam
Døme
vere nytten om, på noko
Artikkelside
resonansrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
holrom som gjev
resonans
(1)
Døme
nytte resonansrommet i munnhola når ein blæs på munnharpe
Artikkelside
bruksforsking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bruk
(
1
I)
Tyding og bruk
forsking med tanke på praktisk nytte
;
anvend forsking
;
til skilnad frå
grunnforsking
Døme
i mange høve byggjer bruksforskinga på resultat frå grunnforskinga
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
brennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
person (
til dømes
i industrien) som tilverkar noko ved brenning
apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass
eller liknande
som brennstoff
Døme
treflis blir mata inn i brennaren
apparat til å
brenne
(
2
II
, 3)
med
del av lampe, reiskap
eller liknande
der logen kjem fram
Døme
flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
anvende
anvenda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
tysk
an
‘til’ og
wenden
‘vende (til eit visst føremål)'
Tyding og bruk
bruke
(1)
,
utnytte
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Døme
anvende tida si godt
;
ein teknikk han sjeldan anvende
brukt som adjektiv
anvende og praktiske verkemiddel
;
vel anvende pengar
Faste uttrykk
anvend forsking
bruk av eit teoretisk
fagfelt
til
forsking
på eit anna, ofte meir praktisk retta område
;
til skilnad frå
grunnforsking
Artikkelside
proletar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
proles
‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’
Tyding og bruk
person som lever av å selje arbeidskrafta si
;
lønstakar
Døme
proletarar i alle land, gå saman!
medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom
;
person som ikkje eig noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100