Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

null 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av null (3

Betydning og bruk

  1. talltegnet 0
    Eksempel
    • en ganger et helt tall med 10 ved å sette til en null
  2. nullpunkt på en inndeling eller på en skala;
    Eksempel
    • temperaturen er under null
  3. karakteren 0
    Eksempel
    • få en null i norsk
  4. ubetydelig person;
    Eksempel
    • han er bare et null
Artikkelside

null 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ubetydelig person;
Eksempel
  • han er bare et null
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, fra fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

  1. grunntallet 0
    Eksempel
    • barn i alderen fra null til to år;
    • vann fryser ved null grader;
    • formuen hans er lik null;
    • være null verdt
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikke noe
    Eksempel
    • ha null penger;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på et øyeblikk
Artikkelside

nulle

verb

Betydning og bruk

stryke av en liste, se bort fra

Faste uttrykk

  • nulle ut
    stille på null
    • nulle ut en klokke;
    • nulle ut skattekutt
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

plussgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad (1, 7) over null;
Eksempel
  • i natt var det bare én plussgrad
Artikkelside

siffer

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom gammelfransk og, middelalderlatin; fra arabisk sifr ‘tom, null’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et tall med fem siffer
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall
Artikkelside

niks

adjektiv

Opphav

av tysk nichts

Betydning og bruk

  1. ikke noen
    Eksempel
    • vi fikk niks glede av den turen
    • brukt som adverb
      • niks mer penger
  2. brukt som svarord: nei (2, 1)

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på et øyeblikk
Artikkelside

nulle ut

Betydning og bruk

stille på null;
Se: nulle
Eksempel
  • nulle ut en klokke;
  • nulle ut skattekutt
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

null 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av null (3

Tyding og bruk

  1. talteiknet 0
    Døme
    • ein gongar eit heilt tal med 10 med å setje til ein null
  2. nullpunkt på ei inndeling eller på ein skala;
    Døme
    • temperaturen er under null
  3. karakteren 0
    Døme
    • få null i norsk
Artikkelside

null 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uviktig person
Døme
  • han er eit null
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, frå fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

  1. grunntalet 0
    Døme
    • vatn frys ved null grader;
    • formuen min er lik null;
    • barn i alderen null til to år;
    • vere null verd
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikkje nokon
    Døme
    • ha null pengar;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink
Artikkelside

nulle

nulla

verb

Tyding og bruk

stryke av ei liste, sjå bort frå

Faste uttrykk

  • nulle ut
    stille (T.d. ei klokke) på null
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

asymptotisk

adjektiv

Uttale

asymptoˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld asymptotar
Døme
  • ei asymptotisk kurve;
  • gå asymptotisk mot null
Artikkelside

plussgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (1, 7) over null;
Døme
  • det er berre éi plussgrad ute
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. nektande
    Døme
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
  2. som er dårlegare enn venta;
    som manglar noko;
    Døme
    • den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg;
    • positive og negative sider ved å bu i ein storby
  3. lite gjevande eller oppmuntrande;
    Døme
    • negativ kritikk
  4. Døme
    • han er alltid så negativ;
    • ho var negativ til endringane
  5. Døme
    • eit negativt samsvar
  6. i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
    Døme
    • graviditetstesten var negativ
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Døme
    • negative tal
Artikkelside

noksagt

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘det er sagt nok (resten skjønar ein sjølv)'

Tyding og bruk

dumrian, tosk
Døme
  • han vart framstilt som eit null og ein noksagt
Artikkelside

niks

adjektiv

Opphav

av tysk nichts

Tyding og bruk

  1. ikkje nokon
    Døme
    • vi fekk niks glede av den turen
    • brukt som adverb
      • du får niks meir pengar!
  2. brukt som svarord: nei (2, 1)

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink
Artikkelside
Side 1 av 3