Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

nota

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin ‘tegn, merke’

Betydning og bruk

liste over leverte varer;

not 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nót, opprinnelig ‘noe knyttet’; beslektet med nett (1

Betydning og bruk

stort fiskenett til å stenge fisken inne med i vannet
Eksempel
  • fangst av laks med not

not 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gammelhøytysk nouen ‘føye sammen’

Betydning og bruk

renne langs smalsiden av en planke eller et bord som et utspring (en fjær) på en annen planke eller et annet bord kan føyes inn i;
jamfør fjær (3)

landslott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: avgift som en notfisker skulle betale til grunneieren av det landstykket der nota ble dratt i land

notere

verb

Opphav

fra latin , av nota; jamfør note (1

Betydning og bruk

  1. opptegne, skrive ned
    Eksempel
    • han noterte alle opplysningene i en notisbok
  2. Eksempel
    • det ble notert tre nye verdensrekorder;
    • bli notert av politiet
  3. føre opp som gjeldspost i et regnskap;
    Eksempel
    • skal varene noteres?
  4. på en børs: fastsette prisen på verdipapirer, valuta eller varer
    Eksempel
    • dollar ble notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg bak øret
    merke seg
  • notere seg
    merke seg, huske
    • det skal jeg nok notere meg

notar

substantiv hankjønn

Uttale

notaˊr

Betydning og bruk

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, fra latin; beslektet med nota

Betydning og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning for eksempel nederst på en bokside eller bak i boka
    Eksempel
    • teksten er forsynt med noter
  2. meddelelse fra en regjering til en annen
    Eksempel
    • det er utvekslet flere noter om saken
  3. Eksempel
    • 100 pund i gull og noter

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Betydning og bruk

vel å merke, legg godt merke til, forkortet NB
Eksempel
  • du greier nok eksamenen, notabene hvis du forbereder deg;
  • NB! Kun for voksne

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

Nynorskordboka 14 oppslagsord

nota

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin ‘teikn, merke’

Tyding og bruk

liste over leverte varer med prisutrekning;
Døme
  • sende nota med varene

not 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen

not 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gammalhøgtysk nouen ‘føye saman’

Tyding og bruk

renne i smalsida på eit bord (2, 2) som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i;
jamfør fjør (3)

landslott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: avgift som ein notfiskar skulle betale til grunneigaren når stranda hans vart brukt til å dra nota i land på;

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg bak øyret
    merke seg
  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg

notlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av not (1

Tyding og bruk

lag av folk som driv fiske med same nota (1 og deler utbytet

notar

substantiv hankjønn

Uttale

notaˊr

Tyding og bruk

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, frå latin; same opphav som nota

Tyding og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning til dømes nedst på ei bokside eller bak i boka
    Døme
    • faguttrykk blir forklarte i notane
  2. melding frå ei regjering til ei anna
    Døme
    • det er utveksla fleire notar om saka
  3. Døme
    • 100 pund i gull og notar

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Tyding og bruk

vel å merke, legg godt merke til; forkorta NB
Døme
  • ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • bokstavrekning;
    • handelsrekning;
    • opprekning;
    • vere flink i rekning;
    • etter gammal rekning
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle (med tillegg av ymse slag) som eit firma, ein institusjon eller ein person reknar seg for leverte varer og tenester;
    jamfør faktura og nota
    Døme
    • hotellrekning;
    • straumrekning;
    • betale rekninga;
    • for mi rekningi mitt namn (slik at eg er ansvarleg for betalinga);
    • det får stå for di (eiga) rekningdet har eg ikkje sagt; slik vil ikkje eg seie det;
    • gjere rekning utan vertsjå vert (1)
  3. Døme
    • gjere rekning medrekne med, gå ut frå;
    • ein strek i rekninganoko som går på tvers av planane; eit vonbrot

Faste uttrykk

  • halde rekning med
    følgje (nøye) med i