Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
nes
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nes
;
beslektet
med
nese
Betydning og bruk
spisst og smalt stykke land som stikker ut i sjø eller vann
;
tange
(1)
Artikkelside
odde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
oddi
;
av
odd
Betydning og bruk
landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet
;
ytterste del av et nes
;
pynt
(
1
I)
;
tange
(1)
Eksempel
runde en
odde
Artikkelside
nesning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Nes i Buskerund
person fra Nes i Hedmark
Artikkelside
nessokning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Nes i Vest-Agder
Artikkelside
nesbu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Betydning og bruk
person fra Nes i Akershus
Artikkelside
neskonge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i norrøn tid: vestnorsk vikinghøvding som bare rådde over et
nes
mektig handelsmann eller væreier, særlig i Nord-Norge
Artikkelside
landtunge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flatt nes
Artikkelside
landtange
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lavt, smalt nes
;
eid
Artikkelside
kapp
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
caput
‘hode’
Betydning og bruk
særlig brukt i geografiske navn:
nes
,
odde
(
1
I)
Eksempel
turen til Nordkapp tok en uke
;
skuta rundet
Kapp
det gode håp
;
musikk fra Kapp Verde
;
seile rundt kappet
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
,
egentlig
‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
skyve
,
støte
Eksempel
skyte
inn penger
–
betale inn
;
skyte
inn en bemerkning
–
føye, smette inn
;
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
sette
,
stikke
(
2
II
, 4)
Eksempel
skyte
fram brystet
strekke i været
katta
skyter
rygg
stikke
(
2
II
, 4)
et nes
skyter
ut i vannet
;
fjelltoppen skjøt i været foran oss
strekke, sende ut
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
styrte
,
fare
(
2
II)
Eksempel
skyte
fart
–
(begynne å) gjøre god fart
;
skyte
fram som en kule
;
skyte
forbi i stor fart
stige
(
2
II)
et håp skjøt opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
refleksivt
:
sende av sted, avfyre skudd
Eksempel
skyt ikke på pianisten
–
se
pianist
;
de ble skutt ned og drept
;
skyte
mål i ballspill
;
skyte
(på) blink
;
skyte
med skarpt
;
skyte
skudd på skudd
;
skyte
en pil etter en
refleksivt
:
fotografere
,
filme
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
minere
Eksempel
skyte
bort en fjellknaus
drive fram, sette
Eksempel
skyte
knopper, nye skudd
sette skudd, spire
åkeren har skutt
vokse
(
2
II)
skal si han
skyter
i været
Faste uttrykk
helt skutt
segneferdig av tretthet
skutt sats
i typografi: sats med forstørret linjeavstand
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fra seg
vise (noe) fra seg
skyte fram
skyve bakover i tid
;
framskyte
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte over målet
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
skyte på
også: utsette for kritikk
skyte sammen
samle sammen
skyte seg inn under
dekke seg bak
skyte seg
drepe seg med skytevåpen
skyte til
legge til
skyte ut
utsette; også: vrake
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
nes
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nes
;
samanheng med
nos
Tyding og bruk
spist og smalt landområde som stikk ut i sjø eller vatn
;
tange
(1)
Artikkelside
odde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oddi
;
av
odd
Tyding og bruk
landtunge som stikk ut i sjø
eller
vatn
;
ytste del av eit nes
;
pynt
(
1
I)
;
tange
(1)
Døme
runde ein odde
Artikkelside
skrive seg/skrive seg for
Tyding og bruk
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
;
Sjå:
skrive
Døme
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
nesbu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Tyding og bruk
person frå Nes i Akershus
Artikkelside
neskonge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i norrøn tid: vestnorsk vikinghovding som berre rådde over eit nes
mektig handelsmann eller væreigar, særleg i Nord-Noreg
Artikkelside
nessokning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Nes i Vest-Agder
Artikkelside
nesning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Nes i Buskerud
person frå Nes i Hedmark
Artikkelside
landtange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lågt, smalt nes
;
eid
(
2
II
, 1)
Artikkelside
landtunge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flatt nes
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100