Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som morter (1

Betydning og bruk

blanding av sement eller kalk og sand og vann, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss

kalkmørtel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mørtel med kalk som bindemiddel

murskje, murskei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten, trekantet spade til å legge på mørtel med når en murer

mursement

substantiv hankjønn

Opphav

av mur

Betydning og bruk

kalkrik sement brukt til mørtel

tilslag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av slag (2

Betydning og bruk

steinmaterialer som sammen med sement, vann og eventuelle tilsetningsstoffer blandes til betong eller mørtel

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk smalto ‘mørtel, emalje’; germansk lånord beslektet med smelte

Betydning og bruk

koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor

slamme

verb

Betydning og bruk

  1. avsette slam
  2. skvette, smøre velling av mørtel på mur;
    jamfør slemme (2)

sement

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’

Betydning og bruk

pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel

pusse 2

verb

Opphav

tysk putzen

Betydning og bruk

  1. rense, gjøre ren og blank
    Eksempel
    • pusse vinduer;
    • pusse nesen
  2. stryke mørtel på mur eller betongflate

Faste uttrykk

  • pusse opp
    sette i stand
  • pusse på
    rette, pynte på (noe)

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (2

Betydning og bruk

  1. det å pusse(s)
    Eksempel
    • geværpuss, skopuss
  2. Eksempel
    • være i full puss
  3. lag av mørtel på mur
    Eksempel
    • pussen skallet av