Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

mur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múrr, gjennom gammelengelsk og gammellavtysk; fra latin murus

Betydning og bruk

  1. vegg eller gjerde av murstein eller betong
    Eksempel
    • bygge en mur;
    • den kinesiske mur
  2. Eksempel
    • bygge i mur
  3. Eksempel
    • møte en mur av taushet;
    • forsvarsspillerne dannet mur foran mål

Faste uttrykk

  • bak/innenfor murene
    i fengsel
Artikkelside

mure 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mura; trolig beslektet med tysk Möhre ‘gulrot’

Betydning og bruk

plante av slekta Potentilla i rosefamilien;
jamfør gåsemure
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
  • keiseren red gjennom en bresje i muren;
  • en bulldoser slo en bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    forsvare
    • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
    • stå i bresjen for den nye utviklingen
  • slå en bresje i
    i overført betydning: angripe og gjøre svakere;
    (delvis) bryte ned
    • slå en bresje i gamle fordommer
Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

platå

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør platt

Betydning og bruk

  1. jevn flate som ligger høyere enn omgivelsene
    Eksempel
    • muren var laget i to platåer
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

hake 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hake tauet fast i muren

Faste uttrykk

  • hake av
    merke med hake (2, 3) (for å vise at det er kontrollert)
  • hake seg fast
    • holde eller sette seg fast
      • hun haker seg fast i ham
    • henge seg opp i;
      feste seg ved
      • ordene haket seg fast i henne
Artikkelside

tykkelse, tjukkelse

substantiv hankjønn

Opphav

av tykk

Betydning og bruk

omfang tvers igjennom eller tvers over
Eksempel
  • tykkelsen på treet, på muren
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

mur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múrr, gjennom gammalengelsk og gammallågtysk; frå latin murus

Tyding og bruk

  1. vegg eller gjerde av murstein eller betong
    Døme
    • byggje ein mur;
    • den kinesiske muren
  2. Døme
    • byggje i mur
  3. Døme
    • møte ein mur av vrangvilje;
    • forsvarsspelarane danna mur framfor mål

Faste uttrykk

  • bak/innanfor murane
    i fengsel
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg
Artikkelside

prelle av

Tyding og bruk

Sjå: prelle
  1. gli av, bli støytt tilbake
    Døme
    • kulene prella av mot muren
  2. ikkje gjere inntrykk på
    Døme
    • all kritikk prellar av
Artikkelside

prelle

prella

verb

Opphav

frå tysk

Faste uttrykk

  • prelle av
    • gli av, bli støytt tilbake
      • kulene prella av mot muren
    • ikkje gjere inntrykk på
      • all kritikk prellar av
Artikkelside

i lodd

Tyding og bruk

Sjå: lodd
Døme
  • muren står i lodd
Artikkelside

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

kinesisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Kina og kinesarar
Døme
  • kinesisk porselen;
  • kinesisk teiknskrift;
  • Den kinesiske muren

Faste uttrykk

  • kinesisk øskje
    sett av øskjer som høver nøyaktig inn i kvarandre
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

frostsikker

adjektiv

Tyding og bruk

trygg for frost;
Døme
  • denne muren er frostsikker
Artikkelside
Side 1 av 3