Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

munne ut i

Betydning og bruk

Se: munne
  1. renne ut i
    Eksempel
    • elva munner ut i havet
  2. ende med
    Eksempel
    • talen munnet ut i en appell om samhold

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje

sideelv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

elv som munner ut i en større elv

ort 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ort (1

Betydning og bruk

gruvegang som ikke munner ut i dagen

blindtarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i medisin: del av tykktarmen som ligger nedenfor der hvor tynntarmen munner ut
  2. i overført betydning: noe som ikke fører fram
    Eksempel
    • en ideologisk blindtarm

Nynorskordboka 0 oppslagsord