Bokmålsordboka
ort 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ort | orten | ortorter | ortene |
| hunkjønn | ei/en ort | orta | ||
Opphav
fra lavtysk ‘sted’, opprinnelig ‘hjørne, spiss’Betydning og bruk
- eldre vektenhet
Eksempel
- 1 ort er lik 0,9729 gram
- eldre myntenhet
Eksempel
- 1 ort er lik 24 skilling
- pengestykke med verdien en ort (1, 2)